Stortinget sa ja til ETS2 – forslaget om å stoppe ble nedstemt

Stortinget stemte i dag over Senterpartiets forslag om å stanse ETS2 – EUs nye kvotesystem for drivstoff. Et bredt flertall sa nei. Bare Sp og FrP stemte for å stoppe. Den nye EU-kvoteprisen på diesel kommer til Norge, trolig fra 2028.

Tre avstemninger, samme resultat

Stortinget tok tre voteringer. Først ble FrPs forslag om å fjerne CO₂-avgiften på områder dekket av ETS2 nedstemt med 119 mot 47. Deretter ble Senterpartiets forslag om å stanse ETS2 helt nedstemt med 110 mot 55. Til slutt ble komiteens tilråding – at forslaget ikke vedtas – godkjent med 109 mot 57 stemmer.

Kjernen i debatten: dobbel avgift

Stortingsdebatten 29. januar handlet i stor grad om ett spørsmål: skal norske bilister betale både CO₂-avgift og ETS2-kvotepris samtidig? I dag betaler du 3,79 kroner per liter diesel i CO₂-avgift. Hvis ETS2 legger seg oppå, kan totalbelastningen bli betydelig.

Fremskrittspartiet brukte regjeringens egne ord mot den. I statsbudsjettet for 2026 fjernet regjeringen CO₂-avgiften på luftfart som er dekket av EUs kvotesystem, med følgende begrunnelse:

«Ileggelse av både avgift og kvoteplikt innebærer en uhensiktsmessig dobbel virkemiddelbruk. Et avgiftsfritak vil gi en mer effektiv klimapolitikk ettersom avgift i tillegg til kvoteplikt har begrenset eller ingen klimaeffekt.»

FrP spurte hvorfor samme logikk ikke gjelder for diesel. Sp pekte på at mange i distriktene ikke har noe alternativ til bil – og at lastebilsjåfører, bønder og fiskere allerede bærer en høy klimaregning.

Flertallet: EØS-forpliktelsene veier tyngst

Arbeiderpartiet understreket at Norge kan søke om midlertidig unntak og kompensere gjennom andre avgifter dersom det blir nødvendig. EU har utsatt oppstarten til 2028, noe Ap mener gir bedre tid til å forberede seg.

Høyre og Venstre la vekt på at EØS-avtalen er avgjørende for norsk økonomi. ETS2-regelverket er allerede gjennomført i norsk lov – å stoppe nå ville bety å rive opp vedtatt lovverk. De argumenterte for at like regler sikrer at norske bedrifter konkurrerer på samme vilkår som i EU.

Rødt hadde en mer sammensatt posisjon. Partiet anerkjente at klimasamarbeid krever felles regler, men advarte mot at ETS2 overfører kontroll fra Stortinget til EU-markedet. Rødt viste til protestbevegelsen «de gule vestene» i Frankrike i 2018 som eksempel på hva som skjer når avgiftsøkninger mangler folkelig forankring. Likevel stemte Rødt med flertallet.

Også EU-land vil ha endringer

Motstanden mot ETS2 finnes ikke bare i Norge. I sommer sendte Tsjekkia, Tyskland, Italia, Spania, Polen og 13 andre EU-land brev til EU-kommisjonen der de ba om endringer – blant annet at kvoteprisen holdes nær gulvet på 45 euro per tonn. Foreløpig har de ikke fått gjennomslag.

Hva betyr dette for dieselprisen?

Regjeringen la selv frem prisscenarioer i Prop. 104 L. Ved den høyeste kvoteprisen på 200 euro per tonn (2020-kroner) kan påslaget bli opptil 7,49 kroner per liter diesel og 6,54 kroner per liter bensin.

Hva skjer videre?

EU har utsatt ETS2-oppstarten med ett år, til tidligst 1. januar 2028. Det gir regjeringen tid til å avklare om CO₂-avgiften skal reduseres for å unngå dobbel virkemiddelbruk – slik den allerede har gjort for luftfarten. Regjeringen har signalisert at de vil vurdere kompenserende tiltak, men ingenting er vedtatt.

Selv om regjeringen kutter CO₂-avgiften for å kompensere, endrer det hvor pengene havner. I dag går CO₂-avgiften – 3,79 kroner per liter – rett i den norske statskassen. Under ETS2 betaler drivstoffleverandørene for utslippskvoter på det europeiske markedet. Pengene går ikke lenger til Norge, men til EUs kvotesystem. Hvor mye som eventuelt flyter tilbake til EØS-land gjennom EUs omfordelingsmekanismer, er ikke avklart.

For deg som kjører på diesel betyr vedtaket at ETS2 ligger fast i planene. Spørsmålene som gjenstår er hvor mye av kostnadene som dempes gjennom kutt i andre avgifter – og hvem som til syvende og sist får inntektene.