Fra forslag til vedtak på to dager
Tirsdag morgen lå forslaget på bordet. Onsdag kveld var det vedtatt. På under to døgn snudde Stortinget milliardbeløp i statsbudsjettet – uten komitébehandling, uten utredning, og uten at alle visste helt hva det ville koste.
Bakteppet: krig og 30 kr literen
Da USA angrep Iran i starten av mars og Hormuz-stredet ble delvis stengt, eksploderte oljeprisen. Dieselen på norske pumper nærmet seg 30 kroner literen. Lastebileierne regnet på konkurs. Pendlerne regnet på bussbillett. Fiskerne la til kai.
Allerede 12. mars hadde Fremskrittspartiet levert forslag om kutt i drivstoffavgiftene. En uke senere fulgte Kristelig Folkeparti med sitt eget. Begge ble sendt til finanskomiteen – der forslag vanligvis bruker uker, ofte måneder, på å bli behandlet.
Tirsdag 25. mars: hasteforslaget
Så kom Høyre. Tirsdag morgen leverte Nikolai Astrup og Trond Helleland Dokument 8:222 S – et representantforslag om å suspendere veibruksavgiften fra 1. april til 1. september. Men i motsetning til FrP og KrF ba Høyre om noe uvanlig: hastebehandling.
Hva er hastebehandling?
Stortingets forretningsorden § 39 annet ledd bokstav c åpner for å behandle en sak uten komitébehandling «dersom det foreligger særlige grunner». Det er sjelden brukt. Det betyr at saken går rett fra innlevering til debatt og votering i salen – uten den vanlige høringsprosessen der eksperter, departementer og interesseorganisasjoner får si sitt.
Da referatsakene ble lest opp tirsdag ettermiddag, tok Astrup ordet. Folk kunne ikke vente tre måneder på en komitéinnstilling, argumenterte han. Prisene var allerede uholdbare. Avgiftskuttet måtte gjelde fra 1. april – fem dager unna.
Salen kokte
Det som fulgte var en uvanlig opphetet debatt om selve behandlingsformen. Arbeiderpartiets Tuva Moflag kalte hastebehandlingen «uansvarlig» – man kunne ikke snu milliarder i statsbudsjettet uten utredning og kostnadsberegning. Venstre støttet Ap. SV, MDG og Rødt ville heller ha andre løsninger: prisregulering, klimakompensasjon, profittkontroll.
Men FrPs Hans Andreas Limi var krystallklar: «Vi har ventet lenge nok.» Og Senterpartiets Trygve Slagsvold Vedum – finansminister i regjeringen Arbeiderpartiet ledet – brøt med sine egne budsjettpartnere: «Vi må lytte til folk.»
Votering om behandlingsform – 25. mars
- For hastebehandling (52): Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti
- Mot (49): Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Miljøpartiet De Grønne, Rødt
Senterpartiet stemte altså mot sine egne budsjettpartnere Ap, SV og MDG.
Onsdag 26. mars: debatten
Dagen etter – sak nr. 8 på dagsorden – fikk Stortinget sin storslåtte debatt. Over femti representanter tok ordet. Noen sammenlignet situasjonen med Willoch-regjeringens fall i 1986, da en bensinskatt utløste kabinettspørsmål og regjeringskrise. Andre mente opposisjonen drev parlamentarisk hasardspill.
Finansminister Stoltenberg advarte fra regjeringens bord: et avgiftskutt på over seks milliarder kroner ville presse opp inflasjonen og gi Norges Bank grunn til å holde renten oppe lenger. Pengene måtte tas fra noe annet.
Men flertallet var allerede klart. Høyre, FrP, Senterpartiet og KrF hadde 52 stemmer – tre mer enn de trengte. Løse forslag haglet inn. Senterpartiet la fram egne forslag om lavere CO₂-avgift for sjøfart, anleggsdiesel og fiske. FrP ville strekke kuttet til nyttår. MDG ville betale CO₂-inntektene tilbake til innbyggerne. SV ville ha prisregulering på pumpene.
Onsdag kveld: voteringen
Nøkkelresultater – 26. mars
- Forslag 23 (Høyre: veibruksavgift = 0 kr): vedtatt 52–49
- Forslag 15–22 (Sp: endringer i CO₂-avgift): vedtatt 52–49
- Forslag 8 (Ap: be regjeringen komme tilbake med tiltak): vedtatt 93–7 – nesten enstemmig
- FrPs forslag om å forlenge kuttet til nyttår: forkastet
- MDGs forslag om å tilbakebetale CO₂-inntekter til borgerne: forkastet
- SVs forslag om prisregulering på bensinstasjoner: forkastet
Klokken var blitt kveld da president Gharahkhani leste opp resultatet. Veibruksavgiften på alt drivstoff – diesel, bensin, bioetanol, biodiesel, naturgass, LPG – var vedtatt satt til null kroner fra 1. april. En midlertidig ordning på fem måneder. Prislappen: anslagsvis 6,3 milliarder kroner i tapte avgiftsinntekter.
Hva det kostet av parlamentarisk orden
Kritikerne – også noen som stemte for selve avgiftskuttet – påpekte at prosessen brøt med grunnleggende prinsipper. Det fantes ingen komitéinnstilling. Ingen offentlig høring. Ingen kostnadsanalyse fra Finansdepartementet. Budsjettforliket mellom Ap, Sp, SV og MDG lå i ruiner. Senterpartiet hadde i praksis forlatt sin egen regjerings linje.
Tilhengerne svarte at demokratiet handler om å lytte når krisen er akutt. Tre måneders komitéarbeid ville bety tre måneder med 30-kronersdiesel.
Etterspillet: regjeringen fulgte opp
Søndag 30. mars – fire dager etter voteringen – publiserte regjeringen en pressemelding som bekreftet at veibruksavgiften går til null fra 1. april. Men de delene av vedtaket som gjaldt CO₂-avgiften for autodiesel, anleggsdiesel og sjøfart ble satt på vent. Regjeringen trengte tid til å avklare forholdet til EØS-avtalen og statsstøttereglene.
Fra tirsdag morgen til søndag kveld – fem dager totalt, to i stortingssalen – hadde norsk drivstoffpolitikk gjennomgått den raskeste og mest dramatiske endringen på en generasjon.